Idag fikk jeg være med Gro og Anneli på ett barnehjem en times tid kjøretur fra Baku sentrum. Oi, oi, oi dette gjorde inntrykk. En utrolig stram lukt møtte oss da vi åpnet dørene på avdelingen (en blanding av innegrodd urin og avføring) og slik hadde det visst vært i årevis.
Dette barnehjemmet er statlig, mens det er 2 frivillige organisasjoner som er med å hjelper til for å bedre livskvaliteten til barna. Normisjon har jobbet her siden 1990, og ihht. Anneli som jobber i Normisjon så har det vært en positiv utvikling siden samarbeidet startet. Sjekk gjerne deres hjemmesider. De har gjort en utrolig bra jobb her. http://www.normisjon.no/
Ungene er understimulert på kjærlighet og stimuli, så vi tok noen av barna til ett "sanse-rom" idag der de fikk leke litt og vi sang og snakket med de. De fleste er så handikappede at de ikke har noe språk, så det er vannari om vi snakker norsk til de! Bare at noen snakker til de! :-) Jeg hadde med en stor bærepose med leker og det slo veldig godt an. Disse lekene måtte selvfølgelig låses inn og tas fram kun når det var norske representanater tilstede. Dette fordi ellers ville de om jobbe der stjele. Mange av de som jobber der har også barn og veldig fattige selv. Dessverre er holdningene til de som jobbe der at: "hvorfor skal de som er syke og egentlig ikke har ett verdig liv ha leker, når mine barn som er friske ikke har noen" Så de få lekene som er på avdelingene er noen bamser, og de er skrudd fast til veggen! :-(
Så sammenlignet med vårt liv så blir jeg nesten en smule kvalm. Ungene er til tider utakknemlige for både det ene og det andre. Nei, tror noen og enhver skulle hatt en tur til en slik plass å sett hvor godt en egentlig har det! Tenk så heldige vi er som har familie som bryr oss om oss og ønsker oss bare det beste, det er det dessverre ingen av de barna jeg besøkte idag som hadde. Dessverre........ :-( - Mange var bare plassert bort for å dø..........
Det gir meg igrunnen "flashback" til den gangen jeg var med tante Elin på ett barnehjem i Caracas. Off, det er uverdige forhold..... og vanskelig å forstå at det fremdeles finnes slike institusjoner på tross av at vi lever i 2009 og mange har flusst med penger!
Her ser dere ei jenta som er 17 år. Hun var veldig smilendes å blid, men hun så ut som en mann med bart, tidenes skitneste klær og luktet utrolig vondt. Off a meg, men hun var veldig fornøyd med å sitte å klukke på dette keyboardet. Jeg prøvde å vise henne "lisa gikk til skolen", men hun hadde ikke særlig tolmodighet til det nei! :-) Men hun var ihvertfall tilsynelatende fornøyd, og det var jo det beste! :-)
Jeg tror jeg må bearbeide inntrykkene litt, også tar jeg gjerne en tur ut igjen. Det er godt å kunne bidra når en har masse kjærlighet å gi av! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar