lørdag 5. april 2008

Til min kjære Marte!

Det va ei kveldsstond at eg savna deg så mye at eg begynte å grina. Så mor fant ud at hu sko filma meg så konne eg senna deg ein hilsen og sei ka eg ville. Har prøvd å sjekka om dokkor e online, men dokk e aldri online lengor :-( Skype fungere ikkje 100 %, men det går ganske greit alligavel. Så det hadde vært veldigt flott om me konne snakkast ein dag. Uansett, store klem te dokkor alle fra oss i Baku.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var rørende... Vi satt med tårer i øynene hele fanilien. Marte har spilt klippet om igjen og om igjen hele kvelden, og hun sovner nok med et salig smil om munnen... Veldig kjekt å se dåkke igjen. Det ser ut til at dere har flott dager der nede, ikke minst fristende bilder fra Egypt. Men nå begynner våren her i nord også, ungene leker ute til de stuper i seng og trampolinene står igjen på rekke og rad i gatene. Vi satser på en skype - prat i morgen!

Ann sa...

Så utrolig koselig - Han e virkelig en skjønn gutt :-) og kjekt å høre stemmen dokkers :-) Veldig rart å tenke på at dokker faktisk e så langt borte :-) Ha en fortsatt fin helg - Klem